Vi blir faktisk litt hjernevasket kontinuerlig, så vi kan like gjerne bli mer bevisste på hva som skjer - og ta tilbake kontrollen.
Hver eneste dag bombarderes vi med inntrykk, helt uten å være klar over det. Det kommer fra historien en nabo deler om en skjebnesvanger hendelse, fra nyheten som akkurat får satt seg før du skifter radiokanal i bilen. Det kommer fra podcasten du alltid lytter til på vei til jobb, eller noe du leste på nettavisen i pausen. Det kommer fra en sang du ofte hører om igjen på Spotify fordi den gir deg en følelse du liker. Det kommer fra et innlegg på Facebook, eller en reklamesnutt på Youtube. Det kommer fra 21-nyhetene på tv om kvelden og fra den serien eller filmen du ser på frem til du legger deg.
Og, dette er bare de inntrykkene vi er bevisste på.
"Tenk over hva du forer deg selv med, og da mener jeg ikke bare maten du spiser."
Hvis vi setter sammen alt hjernen vår bombarderes med hver eneste dag, blir det ganske mye. Det blir også lettere å forstå hvorfor vi sover urolig, eller ikke i det hele tatt. Tankene svirrer, hjernen prosesserer.
I tillegg er det alle inntrykkene vi får inn ubevisst. De som virrer i bakgrunnen, som vi tror at vi ikke registrerer. Blikket fra en på gaten, radioen som står på i bakgrunnen hele dagen, reklamer som flikker forbi mens vi konsentrerer oss om en samtale, følelsen av sorg i et øyeblikk som minner deg om andre tider, eller en uvanlig oppførsel som du halvveis registrerer i forbifarten
Hele dagen, er fylt av slike inntrykk. Fylt til randen av små fortellinger som festes i oss, bevisst eller ubevisst.
Slik programmeres vi dagen lang, uten å vite det. Til vi blir bevisst på det, selvsagt - for da kan vi begynne å tenke på hva vi velger å ta inn. Vi kan velge å slå av nyhetene, hva vi skal lese om, tenke oss om to ganger før vi lytter til sanger som gjør oss nedfor, eller som kanskje objektiviserer kvinner, eller sender ut budskap om noe du ikke støtter.
Det blir litt som å våkne fra en dvale.
Først når vi er bevisst på hva vi vil fore hjernen vår med, kan vi ta et valg.
Før dette er vi bare ubevisste konsumere som er prisgitt hva enn som dukker opp rundt oss til en hver tid.
Så, dette er viktig. For det er med på å forme realiteten og samfunnet rundt oss.
Store ord. Jeg vet, men det er likevel sant.
Viktigere enn hva du spiser, faktisk.
Folk har overlevd til de er 90 år, på de utroligste kostholdsvaner og sigaretter, mens andre har dødd av følelser som sinne, sorg eller hat - fordi slike tilstander kan bli destruktive, både på kropp, sinn og omgivelsene over tid.
Jeg sier ikke at kosthold ikke er viktig. Velg alltid det beste du har for hånden til det tempelet som er kroppen din.
Men, det bør gjelde sinnet ditt like fullt.
Musikk
Musikk er mye mer kraftfullt enn vi kanskje innbiller oss. Det er en grunn til at sang og salmer blir brukt i alle type religioner. I reklamer. I militæret (for utholdenhet og samhold). I filmer og serier.
Sangene på radioen går om og om igjen i timer, dager og år - og kan bli kraftfulle manifestasjoner over tid. Faktisk kan de brukes til å forme vår realitet om vi lytter til samme sang daglig. Nesten som en affirmasjon eller setning man gjentar igjen og igjen til man tror på det. Rytme og melodi bidrar til å gjøre det ekstra kraftfullt fordi det rammer inn alt på en måte som gjør det lettere å huske.
Det er ikke mange som tenker over dette, og kanskje kan det høres skremmende ut. Men, når vi har kunnskap, så kan vi bruke det til vår fordel. Du kan bevisst begynne å velge hva du vil høre på, fordi du blir observant på hvordan du selv responderer på en sang eller en nyhet. Om du kjenner at det ikke føles bra på innsiden når du lytter til noe, kan du ta et aktivt valg om å unngå det så mye som mulig i fremtiden.
Du tenker kanskje at du ikke hører etter, men underbevisstheten lytter alltid. Den kjører opptak 24 timer i døgnet - bevisst husker vi ikke alt, men det ligger gjemt i underbevisstheten en stund.
Det finnes bøttevis med «giftig» musikk - eller musikk som bidrar til å negativt forme tankene våre; om hverandre, om kvinner, menn, politikk, og spesielt når det kommer til utseende eller destruktive kjærlighetssanger. Her finnes det mye å ta av når vi først spisser ørene. Det kan virke uskyldig, men plutselig synger vi på sanger som vi i egentlig ikke identifiserer oss med.
Ubevisst fores hjernen med beskjeder vi egentlig ikke vil ha.
Det er mer enn nok «gift» der ute, og vi kan selvsagt ikke unngå alt. Videre, skal vi selvsagt ikke overvelde oss selv med å kontrollere alt, gjøre alt perfekt, og ikke godta å høre dårlig nytt, her og der. Problemet nå i disse tider er derimot at vi får inn for mye. Det er informasjon over alt, hele tiden. Hjernen blir sliten, og vi blir mentalt og fysisk utslitt av det. Så når vi blir mer bevisst på hva vi forer oss med, gjennom øyne og ører, så har vi muligheten til å redusere inntrykkene, og ta tilbake kontrollen over hva vi vil ta til oss til enhver tid.
Og, ikke minst; fore oss med det som løfter oss positivt.
Noen ganger kan stillhet være akkurat det du trenger.
Repetisjon blir progresjon
Hjernen vår elsker repetisjon. Når den får servert ting gjentatte ganger vet den at her er det noe viktig den må få med seg; det som repeteres begynner etterhvert å bli kjent. Dette er selve essensen; at vi omgjør - det som er nytt og vi ønsker mer av i livet - til noe som er trygt og kjent ved hjelp av repetisjon.
Når vi repeterer noe over flere uker, som i en veiledet meditasjon eller lydfil, etter en behandling, forstår hjernen hva du vil. Og, den er helt nødt til å følge dine instrukser.
Plutselig løsner det, og ting som tidligere har føltes uoppnåelige, kjennes mulige.
Hjernen føler seg trygg på at det som blir repetert over tid, er trygt. Det er forutsigbart. Og, den begynner å akseptere de nye forslagene, nettopp fordi de er konstante og repeterende.
Det nye, blir vanen. Det gamle blir ukjent og noe fremmed som hører fortiden til.
Selv om nervebanene enkelt kan snu i positiv retning, så tar det litt tid. Husk, at de vanene vi har, før vi endrer dem, har spilt de samme sporene over måneder, år og tiår. Så det tar derfor noen uker før nye vaner føles normale, før de har fått feste seg godt som nye spor i vår plastiske hjerne. Tålmodighet blir vår beste venn.
I RTT leter vi etter årsakene til at noe har kjørt seg fast og blitt som det har blitt. Vi snakker med underbevisstheten for å avsløre de mønstrene som, når vi først ser dem, ikke virker like logiske som de har fremstått når de har fått regjere helt ubevisst.
Og, vi får endelig en bevissthet rundt mønstre som ikke fungerer, og kan gjøre forandringer som føles trygge for hele systemet ditt.