Hva skjer egentlig på innsiden, når vi vet at det vi holder på med er destruktivt, men klarer ikke å stoppe uansett hvor hardt vi prøver?
Livet er fullt av fallgruver. Det er mange fristelser, mange smutthull og noen ganger kan man nesten lure på om verden er laget for at vi skal feile. For det er så lett. Så lett å gjøre det som ikke er bra, ikke er sunt, ikke engang føles bra.
Hvorfor er det egentlig lettere å drikke en brus, enn å ta seg et glass vann? Hvorfor er det lett å ty til sukkeret når man har hatt en tung dag eller når man føler seg sliten? La oss dypdykke litt i dette temaet her.
Det er nemlig ikke bare blodsukkeret, eller en god gammeldags avhengighet. Vi må dypere.
I RTT finner vi ofte at enhver avhengighet stammer fra en følelse av å ikke være nok. Og man ønsker å fylle et tomrom. Det er felles for de fleste avhengigheter. Noen gjør det med å fylle seg med mat som gir et kort lite øyeblikk av tilfredstillelse. Som ikke varer.
Andre gjør det med rus, for å glemme virkeligheten og følelsene av et tomrom i å være seg selv. De vil vekk.
Fellesnevneren er at man vil føle seg bedre. Om enn bare for en stakket stund.
Og, kanskje tenker de som aldri har hatt et særlig stort problem med avhengigheter, at det bare er å slutte, ikke sant?
At det er så enkelt.
Det er det ikke.
For vaner som sitter i dypet av den vi er, og som gjemmer seg i underbevisstheten, dem når vi ikke med ren viljestyrke og logikk.
En følelse kan ikke endres med logikk. En følelse kan bare erstattes av en enda bedre følelse.
Det er dette hjernen vår alltid er på utkikk etter; en bedre følelse å tilby deg.
Og hvis det er rus? Så er hjernen din partner, på godt og vondt. Den er din assistent, som alltid oppfyller ønskene dine. Uansett.
Hjernen vet nemlig ikke så mye om skadevirkningene av det du putter i kroppen, for hjernens hovedoppgave er å gi deg en bedre følelse.
Erfaringsmessig har den avhengigheten gitt deg en bedre følelse, så da tyr hjernen til det velkjente.
Det finnes en hel del avhengigheter, fra det åpenbare som rusmidler, alkohol, tobakk, spill - til mer subtile som å være avhengig av drama, av sorg eller oppnå oppmerksomhet i en eller annen form.
Alt som er for mye eller for lite på et vis, er ustabilt og sier noe om en ubalanse i systemet.
Og, vi har det alle som en. Ingen er perfekte. Det er heller ikke målet.
Å sikte mot det perfekte er sjelden en god løsning, da perfeksjon alltid vil være et mål uten en synlig mållinje.
Som stadig forflytter seg etter hvert som du tror at du nærmer deg.
Målet må være å bli observant på de ubalansene som skaper negative ringvirkninger i livet ditt.
Så når hjernen din tenker at rus tross alt er bedre enn alternativet, så er det for å beskytte deg.
For hjernen er faktisk ikke logisk på den måten vi er, den baserer seg på din frykt, trygghet og det kjente. Altså dine følelser. Og dem tar hjernen på gravende alvor.
Så, selv om vi vet logisk at rus muligens vil være det aller verste alternativet, så tenker ikke hjernen det. Den tenker at rus gir deg en bedre følelse, slik at du ikke avslutter alt, eller føler på ting som kan være truende for din eksistens. Så enkel, men komplisert er hjernen vår.
Det jeg vil med dette, er å lette din samvittighet, ikke fordi du skal fortsette den dårlige spiralen, men for å forstå at du er ikke ødelagt. Biologien og nervesystemet har rett og slett bare overtaket og putter deg i en form for overlevelses-modus. Koste hva det vil.
Ironisk nok.
Det vi gjør i hypnoterapi, er å oppdatere hjernen på hva som skjer. Ved å fortelle den hvordan avhengigheten eller de dårlige vanene ødelegger for deg. Ved å forstå hvor det kommer fra og belyse hvor lite det faktisk tjener deg.
Det er aller lettest å gjøre når hjernen er i dyp dvale, hvor dens vanlige logiske tenking tar et tilbakesteg slik at underbevisstheten får tre frem. For det er akkurat her informasjonen må inn.
Det er derfor RTT ofte fungerer raskere enn vanlig samtale-terapi.
Det som er bra med samtale-terapi er at du blir sett og hørt. Du får endelig uttrykke det du kjenner på i et trygt miljø - så lenge du har en terapeut du har god kjemi med. Hvis du har vært en person som lytter mer enn du snakker, en som ikke blir sett eller hørt i særlig stor grad, og ikke er vant til å ta plass - så vil samtaleterapi kunne være veldig reparerende. Du blir hørt av noen, sett av noen og forstått på en måte venner og familie ikke alltid kan - fordi det sjelden da bare handler om deg og din følelser i relasjon til andre. De vil som oftest bringe inn egne personlige meninger og tanker. Derfor er jeg overbevist om at alle vil ha godt av å gå til psykolog, akkurat slik vi går til frisør eller tar en dag på spa. Å rense hodet er minst like viktig som å rense huden! Uansett hvem du er.
I hypnoterapi er det supert om du har god kjemi med terapeuten, men det er absolutt ikke avgjørende for gode resultater. Om du er slik som beskrevet over, vil en time med RTT kunne hjelpe deg med å ta mer plass, få mer kontakt med dine indre følelser og å uttrykke dem. Du vil ha de samme fordelene som over, men raskere og mer varige fremskritt, sannsynligvis.
Hva som passer deg best, vil du bare vite når du først erfarer de ulike formene for terapi. Bare du vet hva som fungerer best for deg.
Det som er sikkert, er at å bli bedre kjent med seg selv og hvorfor man har de mønstrene og vanene som man har, alltid er positivt.
Og, husk, at hos meg kan du bestille en helt gratis samtale på 20 min for å se om RTT er noe for deg - du har bare alt å vinne på å gi deg selv sjansen, se her.
Legg til kommentar
Kommentarer